Litt om undervisningen

I dag våknet jeg til den liflige sangen fra… nei, vent litt, så rare disse fuglene høres ut? (Tusler morgentrøtt ut på badet) Aha! De rare skrikene er ikke fugler, men ”Kom an, a, kamrater, hjælp meg opp herfra”-hyl fra rotta som ligger og plasker nedi doskålen. Mmm, for en fresk start på dagen!! (Noen som vil høre resten? Ok: kort oppsummert:

Rikke: iiiiiikkkk!!!

Romkameraten: Hva er det? (våkner)

Rikke: iiiiiikkk! Rat, rat! (Løper ut og finner Ricci, som jobber på campen)

Rikke: iiiii! Rat in the toilet!
Ricci: Ok, let me se…

Rikke: What will you do? (gjør grave-opp-håndbevegelser)

Ricci: (Gjør store øyne) IN the toilet? No, no, no, we get mrs Manjou.

Så slik gikk det til at Mrs Manjou, som styrer kiosken her og har med alt husstell å gjøre, startet dagen med å fiske opp en rotte fra do med skurekluten og bære den ut i en av de to bøttene jeg har til rådighet når jeg skal dusje….)

Men nok om dyr for denne gang. Undervisningen har begynt, og mange lurer på hvordan det går. Hva skal jeg si til det, mon tro? Det går, på et vis, men jeg vet neigu ikke helt hvordan. Barna er helt gærne. Helt klin kokos. Mine to nevøer på speed ganger femogtjue, eller hvor mange de er i hver klasse (alltid noen fra eller til, mange av dem har med seg en liten søster eller bror.) Det er helt tydelig å se at de er vant t røff behandling – noen av dem er fæle til å slå og bite og være slemme mot hverandre.

Det er supervanskelig å holde orden i et klasserom uten stoler og pulter, og ikke minst, uten lys (her om dagen regnet det, og dagslyset fra vinduene var på langt nær nok.) Og nivået er vanvittig ulikt. Noen er superglupe og ferdig med oppgavene før vi rekker å dele dem ut. Andre aner ikke hva i all verden de eller vi gjør der. Jeg har dessuten en stygg mistanke om at ting som ordblindhet aldri vil bli plukket opp. Jeg er ingen ekspert, men tror for eksempel at han ene som skriver konsekvent speilvendt og i alle retninger har et slags problem som ville blitt tatt hånd om for eksempel i Norge.

Om formiddagen underviser jeg 2. klasse, (ca seks år) og om ettermiddagen 5. klasse (ca 11-14). De eldste er ikke påfallende mye flinkere enn de yngste, men derimot påfallende umodne. Sangleker vi bruker i barnehagen eller førskolen hjemme slår an.

Jeg lurer på hvordan jeg skal klare dette i seks uker til, men tror kanskje det kan gå seg til når de blir vant til meg…

Heldigvis er vi stort sett to frivillige på hver klasse. Småbarna underviser jeg sammen med danske Louise, som er lærer og som har vært her noen uker, og som er fryktelig flink, så jeg prøver å lære så mye som mulig av henne. Og så har vi en project executive, dvs en fra Idex, per fire frivillige, stort sett, som er med og oversetter når det er nødvendig. Og det er det ofte, særlig når vi lurer på hvorfor de slår hverandre…

Men så til de positive sidene. Barna er jo selvfølgelig uforsammet søte, alle sammen. Av en eller annen grunn har de lært seg følgende svar på spørsmålet ”How are you?”: ”I am HAPPY!!” Og de løper hverandre ned for å komme først bort til hånden, for å leie den, for å spørre ”What is your name!!” (ennå jeg sier det 10000 ganger per dag) og bare for å ta på armbåndet mitt eller få klapp eller bare være nær.

I dag skulle jeg prøve å ta noen bilder, og de blir helt spinnville av å se et kamera. ”Photo! Photo! Madam, photo!!!” (Innestemme finnes visst ikke her…)

Legger ved noen få jeg fikk tatt i kaoset. 

Livet i campen

Hmm… Jeg mener å ha nevnt at India er et eventyr. Og eventyr er jo kjedelige om de bare er vakre. Så for å gjøre opplevelsen komplett har jeg nå også fått litt av det ikke-vakre. For å være ærlig har de to første nettene i campen her i Lalsot vært nokså tøffe. Jeg kan leve med at elektrisiteten kommer og går akkurat som den vil (jeg trodde den var her fast på kvelden og natten, men det stemmer ikke. To timer den ene dagen, seks den neste osv….) Jeg kan også leve finfint med kalddusj og håndvask av klær, kaldoppvask av tallerkner og kopper og generell lav standard. Men jeg er ikke så glad i fuglene som bor i taket på rommet mitt. Jeg synes rett og slett det er nokså uhygienisk. Om natten kommer de inn og flakser (har noen fått inn fugler noen gang? Vet dere hvor desperate de høres ut? Og hvordan de skitner til?) og krafser, og jeg gjemmer meg inni soveposen og prøver å ikke bekymre meg for om de kommer til å fly inn i myggnettingen og tvinne seg og meg fast… Jeg prøver også å holde meg til teorien om at det bare er fuglene som krafser sånn, og ikke rotter, men jeg tør ikke se etter. (Mamma, du bør kanskje bare hoppe til neste avsnitt.) De som har turt, har fått bekreftet mistanken, og en av de andre her fant en rotte i sekken sin da hun skulle åpne den. Flere har nå satt ut feller – men siden vi er i hindiland er det bare bur som fanger dem, og så blir de satt ut igjen… Og rottegift skal vi i hvert fall ikke ha noe av!

Ellers er livet i campen hyggelig! Mrs Manjou er altmuligdamen som kommer med klut og bøtte når jeg trenger å vaske gulvet (ofte!) og som også sitter i kafeen, der vi kan kjøpe vann og litt snacks ved måltidene. Ellers er også alle andre som jobber her veldig hjelpsomme. Da jeg nevnte at toalettet mitt lekker utover hele gulvet, kom de og tapet et rør – det hjalp ikke det dugg, men de prøvde, i hvert fall. Og de har også prøvd å tette et par av glippene mellom taket og veggen med noen jutesekker. Men fuglene finner veien gjennom andre hull, uansett.

I dag har vi vært og sett på de ulike skolene der vi skal undervise, og etterpå fordelte vi hvem som skulle hvor. Vi er stort sett to frivillige på hver klasse, så jeg tror det skal gå bra. Blir veldig gøy og spennende å komme i gang! Skal prøve å holde dere orientert om hvordan det går, hvis strøm- og internettforholdene tillater det…

Nok en gang – SMS-er settes stor pris på! Og eposter, facebook etc. Savner dere alle mucho!!

 Huset jeg deler med en hyggelig dame fra England, x antall fugler, forhaapentligvis ikke altformange rotter, og et utall insekter av ymse slag...

 Rommet mitt... Hyggelig... Proever aa dekke til saa mye som mulig saa dyrene ikke kommer til...

 Nina: Noe til neste utgave av "Farer og feller paa badet"?

Ricci laerer oss hindi

 Typisk lunsj / middag: chapatti, dal, potetgreier og ris. Godt!

 Noen av de frivillige paa min gruppe i middagssalen.

 Smaatroette og klare for morgenyoga i fellesrommet.

 Mrs Manjou styrer kafeen (det er den kisten der) og alt annet husholdsgreier.

 Nabolaget like utenfor leiren. Her bor folk de kaller "snake charmers", som jeg forstaar er en slags fattig lavkaste. De er virkelig fryktelig fattige. 

 

Skolebussen som hentet oss da vi ankom leiren, og som ogsaa kjoerer de frivillige rundt paa skolene. (Er dette bildet litt dratt? Usikker paa hva som har skjedd her...)

Noen av de hjelpsomme folkene som jobber her.

Lalsot

Hei, folkens! Tusen takk til alle som har kommentert bloggen min paa Facebook! Jeg vet ikke helt hvordan man legger kommentarer til bloggen, men proev som anonym, og bare skriv navnet under, saa skal det gaa.

Jeg er naa i Lalsot, dvs utenfor Lalsot, der leieren for frivillige er. Skal proeve aa faa lagt inn noen bilder fra markedet i Lalsot, der vi var i dag for aa kjoepe viktige ting som feks lokale klaer, stearinlys (her er bare stroem mellom seks om kvelden og sju om morgenen) osv, men foreloepig er det litt vanskelig med bilder her...

I Lalsot er baade politistasjon og sykehus, saa her er ingen fare...  Jeg har proevd aa legge inn bildet av sykehuset under, er usikker paa om det vises. Det tar ca 20 minutter for hvert bilde jeg skal loade, saa da begrenser det seg. Noksaa tankevekkende, forresten, aa tenke paa hvor avhengige vi er av stroem. Proev en dag med stroem bare paa kveldstid - noksaa uvant...
I morgen skal vi ut paa prosjektene og velge hva vi vil gjoere, jeg tror det blir engelskundervisning for barn paa meg, og saa begynner arbeidet paa tirsdag. Er utrolig spent!

Noen bilder!

Jeg fikk tid til aa legge inn noen bilder, likevel - saa her kommer de, litt hulter til bulter...

Foerste uke i India

Hei!

Omsider har jeg faatt anledning til en liten halvtime paa internett! Befinner meg for tiden i Agra, kommer rett fra Taj Mahal, som i morgentaaken virkelig saa ut som en bygning paa vei ut av en droem. Men som med saa mange andre turistmagneter - det var ikke den samme stille roen der som jeg kanskje forestilte meg utfra bilder jeg har sett. Men imponerende er likevel bare fornavnet...!

Ro er foroevrig noe det har vaert lite av denne uken i India! Jeg har vaert saa utrolig heldig aa ankomme under feiringen av Diwali, indernes kanskje stoerste hoytid. Alle husene, hyttene, bodene paa markedet, butikkene, hotellene, tuk-tukene - alt er pyntet med blomster og lyslenker som faar vaare julepyntede hus til aa fremstaa som noksaa stusslige. Og det har vaert et liv uten like i gatene. Jeg har aldri sett paa maken! Veibanen deles av kuer, kameler, hestekjaerrer, tuktuker, biler, mopeder, syklister, fotgjengere, hunder, griser, aper, (selv om de foretrekker hustakene) - og tuten er minst like viktig som gasspedalen ikke bare for aa komme seg frem, men for aa overleve...

Til alle som lurer: litt info om opplegget. Jeg reiser altsaa med en organisasjon som heter Idex (gjennom Atlantis i Norge). Jeg ankom Delhi natt til tirsdag, og ble som avtalt hentet paa flyplassen av Idex' utsendte Mohan, som kjoerte meg til et hotell der jeg tilbrakte resten av natten. Neste morgen moette jeg flere som skal paa samme prosjekt som meg: to damer fra Danmark, noen fra Tyskland og noen fra Sveits. Sammen tok vi buss til Jaipur, der vi jeg ble installert hos verdens nydeligste vaertsfamilie sammen med to andre. De var fantastisk snille med oss, ga oss nydelig hjemmelaget mat og pratet masse med oss - og jeg kan ikke vente med aa vise dere bildene vi tok av oss da jeg fikk proeve en av vertinnens nydelige sarier! (Ah, den aldri helt fravokste prinsessedroemmen!) (Jeg faar dessverre ikke lagt inn bilder paa denne pc-en.) I Jaipur har vi hatt introduksjonskurs - litt om India, om hindi, hinduisme, kvinners situasjon osv, som forberedelse til arbeidet vi skal gjoere naar vi kommer til Lalsot, der de neste ukene skal tilbringes med aa undervise barn i engelsk og matte - i tillegg til sightseeing og fritid til aa gaa paa markedet og drikke chai paa egenhaand.

Aa, tiden min renner ut, men Jaipur var fantastisk, et eventyr!

Naa gaar turen altsaa til Lalsot, der de neste ukene skal tilbringes. Jeg er fryktelig spent paa hvordan det skal gaa med undervisningen, som begynner allerede paa mandag...!

Jeg skriver mer ved anledning!

Savner dere alle der hjemme, men savner ikke egentlig november i Norge... her er temperaturen finfin..!