Oi. Så var det lille julaften, plutselig. Og ingen pepperkaker, ingen lukt av ribba i ovnen, ingen grevinner eller hovmestere på tv, ingen snø. Ikke en barnål. Det høres litt trist ut, og selvfølgelig savner jeg alle dere der hjemme, - men på den annen side: Jeg har hatt 30 juler hjemme. En i India er på tide. Og det er ikke trist i det hele tatt, virkelig! I dag hadde vi en fantastisk koselig formiddag på skolen (2. klassen, de minste.) Det var egentlig fri, men et par av lærerne kom og låste opp et klasserom, så vi frivillige som har 1. og 2. klasse kunne bruke det for de barna som møtte opp. Jeg trodde kanskje det ville komme en 10-15 stykker, men godt over 40, det vil altså si fulle klasser og vel så det, møtte opp. Formiddagen gikk med til å leke, synge sanger, tegne og – rosinen i pølsa – til slutt fikk alle hver sin ballong. Det går ikke en dag uten at barna her maser om å få ballonger, som er Toppen Av Lykke, og endelig gikk drømmen i oppfyllelse. Det var virkelig koselig. I morgen blir det tilsvarende opplegg – frivillig oppmøte for de barna som vil. Jeg synes det høres ut som en fin julaften, jeg! På kvelden planlegger vi å pynte både oss og campen, og vi har spurt om kokken kan lage noe ekstra godt til oss. Vi skal synge julesanger og ha julemusikk og godteri og underholdning. Og på morgenen 25. blir det gaveåpning (vi har alle kjøpt en liten julepresang hver til utdeling i campen) – og, om vi får det som vi vil – cinnamon porrige til frokost. Kokken vår, Auntie, lager Verdens Beste kanelgrøt. Det blir en bra jul.
Til alle dere der hjemme: Jeg ønsker dere en strålende julefeiring!! Er så glad i dere, og gleder meg veldig til vi snart sees igjen!!
 |
| Fargelegging med noen av barna. |
 |
| Deepali - superjenta mi. Hun er så gløgg at det er en fryd! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar