Skolemateriell…

Tenkte jeg skulle skrive litt mer om undervisningen, som jeg fortsatt opplever som utrolig utfordrende. Før avreise fikk jeg se skolebøkene Idex bruker her, i engelsk og matte, og det hele så tilforlatelig ut. Alfabetet, store og små bokstaver, enkle ord og så videre. Lette regnestykker og telleoppgaver. Men i praksis er liksom ting litt annerledes. Her er noen av utfordringene:

For det første er det ofte veldig mørkt i klasserommene. Når det er overskyet eller småregn i luften (og det er det i dag IGJEN!) åpner vi alle glugger, og vi må også ha dørene åpne for å kunne se noen ting. Fortsatt er det vanskelig å se skikkelig, men da kommer i tillegg problemet (særlig i ettermiddagstimene) med at elever som er ferdige for dagen stimer sammen i døråpningen og står og lager bråk, - samt at elever bare forvinner ut av klasserommet fordi de finner ut at de har andre ting å gjøre…

For det andre er det utrolig vanskelig å holde disiplin klasserom blottet for stoler, pulter, kateter, - alt av møblement. Formiddagsklassen min, de minste, har noen møkkete filleryer som gjerne krøller seg under de grådigste, eller ender i et hjørne.

For det tredje er det selvfølgelig vanskelig ikke å kunne språket. Vi er fire frivillige som deler på en oversetter, som hjelper oss når vi spør om han kan forklare noe, eller når barna trenger å si noe til oss – men det føles likevel som om veldig mye blir borte på veien. Ikke på grunn av oversetterne, men fordi alle elevene hele tiden vil si oss ting. Noe har vi lært oss, for eksempel spør de daglig etter ballonger, som nok er noe av det morsomste de vet om – men jeg tror det også handler om mye mer…

For det fjerde er det noe med læringstradisjonen her, som i motsetning til hos oss synes å være basert på gjentagelse, ikke forståelse. Barna kan telle og si alfabetet som sanger, nærmest, men stokker du om på rekkefølgen aner de ikke hva som skjer. Det virker rett og slett ikke som de er vant til å skulle forstå ting.

For det femte er mangelen på ressurser nokså begrensende. Til hver undervisningstime har vi med oss blyanter som vi låner ut, for det har de ikke selv, men vi har for eksempel aldri viskelær til alle; to – tre viskelær på 20 elever gir ikke akkurat effektiv oppgaveutfylling. Det er alltid noen som vil holde på viskelæret, og så blir det kø og frustrasjon og slåssing… Det er heller ikke slik at barna har egne bøker. Bøkene Idex bruker (oi, nå pilte en rotte over gulvet mitt, her jeg sitter på rommet og skriver! Og så jeg som ikke har merket dem på noen dager! Å, frem med fella igjen!) oppbevares her i campen, og så kan vi ta kopier. Men det er noe med kontinuiteten som forsvinner på veien. Og så er det bare noe med hele situasjonen: du er seks år, får utlevert et ark og en blyant, og skal ligge på det møkkete gulvet i et mørkt klasserom (se opp for vanndammene, det regnet i går og er fortsatt vått på gulvet) og fylle ut noen greier du ikke riktig forstår. Blyanten lager hull i papiret, og oi, der ble det vått i dammen, gitt. Bøkene er dessuten stort sett veeeldig basic. Aa, Bb, Cc. Write a, b, c. Det kan funke til de minste, men for de største blir det kjedelig. Vi har flere bøker i campen, men en del av dem er på dansk (fordi det er mange danske frivillige her), noen på tysk, og så er det litt ymse sammenskrapt av fargeleggingsbøker og sånt, som når det kommer til stykket ikke er sånt man lærer uhorvelig mye av, i hvert fall ikke når man er 20 elever til å dele en pakke fargestifter…

Og folkens, her kommer min lille førjulsforespørsel: hvis noen av dere hadde tenkt å kjøpe julegave til meg (hehe, jeg tar sjansen på å blottlegge litt inbilskhet her) og gi meg når jeg kommer hjem, kunne dere i stedet tatt en tur i en velassortert bokhandel og sett om de har enkle engelske lesebøker, engelske oppgavebøker eller egentlig hva som helst av skolemateriell eller morsomme leke-laere-saker og sende det hit? Det siste jeg trenger er flere ting (dere som vet hvordan jeg strevde med flyttingen i sommer skjønner hva jeg mener.) Her trenger de virkelig alt. Om det så bare er en pakke tusj, klistremerker (veldig gjev beloenning!), tynne plastpermer der vi kan samle det barna gjør; hva som helst kommer faktisk godt med.  

Jeg vet det er stress å dra på postkontoret og sånn før jul, så slapp av – gjør det om det passer seg sånn.

Ps – er det umoralsk av meg å be om litt rottegift attåt..? Ja, det er vel det, i et land der disse dyrene er hellige…

Postpakker kan merkes med mitt navn og sendes til:

IDEX CAMP

VPO BANOLA

SAWAI

MADHUOUPA ROAD

BAGADI

303503 LALSOT

DISTRICT DAUSA

RAJASTHAN

INDIA

Ps – ikke ruiner dere, a, folkens. Postgangen mellom Norge og Lalsot er kanskje ikke sikker som banken. (Men det er bevist at den fungerer, altså!)

Ressurssenteret i campen.

Fine boeker,  men ikke helt riktig spraak...

En av de danske frivillige fikk Lego til aa sende noen kilo byggeklosser. Vi som er vokst opp med dette tror kanskje lego er selvforklarende, men det er det ikke. Barna skjoente ikke i begynnelsen hva de skulle gjoere, annet enn aa samle klossene. Lego er faktisk veldig pedagogisk og kan brukes baade til aa laere farger og matte, finmotorikk og kreativitet. Det tok ikke lange tiden foer en av de smaa luringene hadde laget seg en legopistol...